Frøken Angelsen

Frøken Angelsen, det er meg. Ja, frøken. Jeg er ikke og har aldri vært gift - fru Angelsen er min mor, ikke meg. Jeg er mamma til ei fantastisk tenåringsjente. Jeg har i voksen alder klart å ta en bachelorgrad i pedagogisk teori ved universitetet. Hva jeg skal bruke den til, vet jeg ikke enda. Jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. 

Jeg liker sosiale medier og nettverksbygging. Jeg har ganske ok peiling på data til å være kvinne i 40-årene. Faktisk har jeg mer peiling enn min tenåringsdatter. Jeg liker også andre slike tekniske duppeditter, selv om ordforrådet mitt på det området avslører at jeg kan for lite. Men man kan jo lære!

Jeg er interessert i politikk, men ikke aktiv - foreløpig. Spesielt interesserer jeg meg for sosialpolitikk, integrering og likestilling. Jeg tror på likeverd og like muligheter, men er ingen rødstrømpe. Politisk ståsted er litt til venstre for sentrum. Jeg er multikulturalist. I dette ligger at jeg har tro på det flerkulturelle samfunn. Et samfunn i konstant utvikling er et levende samfunn. 

Jeg har dilla på lilla, men er ingen lilladame. Jeg bruker gjerne lilla skjerf og behagelige sko, men ikke fotformsko. Jeg foretrekker asfalt og cortado framfor ski og skog, jeg går heller tur i ukjente gater enn oppå fjellet. Jeg hater insekter. Jeg prøver å stoppe opp og lukte på blomstene. Jeg er utrolig lettrørt, og kan felle en tåre i de merkeligste situasjoner. Jeg elsker at solen skinner på meg, og drømmer om å bo et sted hvor det aldri er snø og is, et sted hvor jeg kan sitte på en balkong under solens varme og skrive. Jeg tror på karma, på at det vi sender ut kommer tilbake. Jeg er optimistisk inntil det motsatte er bevist, og jeg har en sterk og grunnleggende tro på at alt ordner seg. Kall meg gjerne en realistisk optimist, til tider også en optimistisk realist.