ORD

Ord med og uten mening, ord med og uten substans. Hva betyr egentlig alle disse forskjellige ordene vi bruker? Og mener vi virkelig de ordene vi sier høyt til andre? For ikke å snakke om hva vi mener med de ordene vi skriver og sier høyt. Visste du at ett og samme ord kan bety noe helt forskjellig for deg enn det gjør for meg?

Ta dette med tid og ordene vi bruker om tid. ”Jeg kommer snart”, er mest sannsynlig et uttrykk du kjenner. Vi bruker gjerne ordet ”snart” for å antyde at det ikke er så lenge til noe skal skje. Men hva betyr ”snart”? Betyr det fem minutter, eller 30 sekunder? Kanskje det noen ganger betyr en halv time, eller til og med noen dager?

For fem-åringen som venter på julaften og at julenissen skal komme med gavesekken sin, så kan ”snart” virke som en hel evighet. For tenåringen som ”snart er ferdig på badet”, er ”snart” så alt for lite tid. For den som venter på at du skal møte til avtalt tid, kan ”snart” virke som mange lange minutter, mens for deg som stresser av gårde og fortvilet prøver å rekke avtalen, er ”snart” altfor få minutter.

Sukk, nå er det snart mandag igjen, om så alt for få timer…fortsatt god søndag!

Stopp klokka, jeg vil av!

Tiden går så altfor fort når man har det gøy, er det noe som heter. Tja...vet ikke jeg, jeg syns tiden går så altfor fort hele tiden, uansett. Spesielt går tiden så altfor fort i helgene - selv om jeg ikke finner på noe gøy. Søndag kveld kommer raskere enn lynet. Helgen bare raser av gårde og er over før jeg får sukk for meg.

Lørdager er man jo fortsatt sliten etter arbeidsuka, og orker ikke så veldig mye - bare litt. Søndag orker jeg litt mer, men da må jeg ta hensyn til at det straks er ei ny arbeidsuke, og porsjonere kreftene litt. Jeg prøver å ikke bli stressa, men heller slappe av og hente nye krefter. Men banna bein, når klokka nærmer seg leggetid på søndag, så er det alltid ting jeg ikke har rukket å gjøre.

For ikke å snakke om at jeg har en lei tendens til å drøye leggetida litt for lenge, og hvis jeg da skal få nok søvn, så må jeg sove lenge også...og så blir dagen så altfor kort...jada, jeg vet, jeg skal skjerpe meg. Først av alt så skal jeg slutte og klage og syte...dette er ikke ment som en klagesang - kanskje bare et lite hjertesukk. Så nå avslutter jeg her, og reiser meg for å gjøre noe fornuftig. God søndag!

Ny i byen

Minner fra en trikketur i slutten av august:

Trikken summer av snakk om timeplaner, hybellivet, kjente og ukjente klassekamerater. Noen er alene og nye i byen, det synes så godt på de litt forvirrede blikkene. Bare det å ta trikken er for mange en ny opplevelse, hvordan oppfører jeg meg her, hvor var det nå jeg skulle gå av igjen? Hvilken retning går jeg for å finne hybelen min?

Sammen med forvirringen aner man også en spent forventning om mange nye opplevelser og erfaringer. Kommer jeg til å like meg i denne byen, vil jeg bli kjent med noen? Hvordan kommer det til å gå med meg på studiene, hvordan er lærerne og studiekameratene? Har jeg valgt riktig?

Jeg husker hvordan det var å være ny i byen, alle forventningene, alt man lurte på. Hvor er nærmeste matbutikk, kiosk, hvor går trikken, når går trikken? Hvordan kommer jeg meg fra a til å uten å gå meg bort? Spennende tider!

Ny på jobben

Endelig har jeg begynt å jobbe igjen! Etter å ha gått arbeidsledig siden starten av juli, skal det nå bli godt å få utbetalt lønn, å ha en arbeidsplass å gå til hver dag og ikke minst, å ha kolleger rundt meg. Det gjør noe med selvfølelsen å gå hjemme og bare motta avslag etter avslag på jobbsøknader. Jeg merker allerede at både selvfølelse og selvtillit har økt, og jeg har jobbet bare en uke!