Det er rart med det, dette med tiden...enten har vi for mye av den, eller så har vi for lite av den. Og når vi har for lite tid, så sier vi gjerne at vi er havnet i tidsklemma. Eller er det uttrykket forbeholdt småbarnsforeldre? Tidsklemma, smak på ordet. Tiden klemmer oss...vi er klemt i tiden. Det høres ikke ut som noe godt.
"Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fortid til nåtid til fremtid. Hvis tid menes som tidspunkt måles den i år, måneder, uker, dager, minutter og sekunder, og angis ved klokkeslett, avhengig av hvilken tidsberegning som blir brukt. Tid kan også bety intervallet mellom to hendelser. SI-enheten for tid er sekund (s). Tid kan også vise til et spesifikt øyeblikk i tiden, et større tidsintervall i fortid, nåtid eller fremtid eller betegne en særegen periode som gjentar seg.
Tid er et omdiskutert abstrakt begrep, og har vært og er gjenstand for diskusjon innenfor religion, filosofi og vitenskap. I moderne fysikk går man bort fra konseptet om absolutt tid; i følge relativitetsteorien er samtidighet et relativt begrep." (Fra Wikipedia; om Tid.)
Tiden løper fra oss. Tiden flyr fra oss. Tiden renner ut. Ta deg tid til å lukte på rosene. Det finnes mange klisjeer som handler om tid, og de fleste av dem handler vel om at vi har for lite tid. Vi stresser og flyr rundt for å rekke mest mulig på kortest mulig tid. Det er slik vi ser for oss at tilværelsen skal være; livet som en noenlunde vellykket person.
Pensjonistene har godt med tid, mange av de har til og med for mye tid. De kjeder seg. Vi som henger i stroppen og gjør så godt vi kan, vi ser fram til pensjonisttilværelsen, for da får vi så god tid. Min mor førtidspensjonerte seg sist vår, og hun har det så travelt nå som aldri før; hun sier at hun skjønner ikke hvordan hun hadde tid til å jobbe. Forskjellen er vel at nå gjør hun ting som hun trives med, ting hun har lyst til å gjøre. Jeg hører iallfall en annen (og bedre) tone i hennes små sukk over tidsmangelen nå, enn da hun var i arbeid. Samtidig opplever hun antagelig at hun er mer herre over sin egen tid i dag.
Har det blitt et statussymbol å ha lite tid? Når hørte du sist noen klage over at de har for mye tid? Tør vi kanskje ikke å innrømme at vi har godt med tid, og hvorfor er det slik? Kan det være at vi anser oss selv for mindre vellykket hvis vi ikke har for lite tid?
Ville det ikke vært bedre om du selv kunne kontrollere tiden, i stedet for at tiden kontrollerer deg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar